Android-apper: fra de første installasjonsfilene til Play Store-æraen

I dag trykker du på et ikon, venter noen sekunder, og en ny app er på telefonen din. Det er lett å glemme at det en gang var et prosjekt å få programvare inn på en håndholdt enhet. Du kjøpte en plate, installerte et synkroniseringsprogram på en datamaskin, koblet til en kabel og håpet at de to ville snakke sammen. Denne artikkelen følger veien derfra til Play Store-æraen, og viser hvor APK-filen, installasjonsfilen som fortsatt brukes av hver eneste Android-app, passer inn i historien.

Før smarttelefonene: plater, kabler og synkroniseringsprogramvare

De første lommedatamaskinene og de tidlige smarttelefonene hadde ingen appbutikk. En ny enhet kom i en eske med en CD som inneholdt programvaren du trengte for å koble den til en datamaskin. Programmer til enheten ble solgt eller delt som filer, lastet ned på PC-en og overført via kabel under en synkronisering. Noen enheter kunne hente små programmer over mobilnettet, men forbindelsene var trege og dyre, og de fleste prøvde aldri.

Vanlige mobiltelefoner la til sitt eget lag. Mange av dem kunne kjøre små Java-programmer, som ble distribuert som kompakte filer fra operatørenes portaler, fra utviklernes egne nettsider og ved kopiering mellom telefoner over kortdistanseforbindelser. Spill og enkle verktøy spredte seg slik i årevis. Det fantes ikke noe sentralt sted å lete, ingen automatiske oppdateringer og ingen garanti for at en fil ville kjøre på akkurat din modell.

Android kommer med innebygd butikk

Android ble annonsert som en åpen plattform, og den første Android-telefonen nådde publikum i 2008. Fra starten ble den levert med en butikk, kalt Android Market, der utviklere kunne publisere apper og brukere kunne finne og installere dem uten datamaskin. Det var et vendepunkt. Å installere programvare sluttet å være en teknisk oppgave og ble noe hvem som helst kunne gjøre med noen få trykk.

Android Market var enkel etter dagens standard. Oppføringene hadde korte beskrivelser, en håndfull skjermbilder og brukervurderinger. Betalingsstøtte kom trinnvis, og i mange land var bare gratis apper tilgjengelige til å begynne med. Likevel satte ideen om en katalog som bodde på selve telefonen, med installasjon med ett trykk og oppdateringsvarsler, mønsteret som hver senere butikk fulgte.

APK-filen: samme pakke, den gang som nå

Under butikken lå et enkelt pakkeformat. Hver Android-app leveres som en APK, kort for Android Package, et komprimert arkiv som inneholder appens kompilerte kode, bildene og oppsettene dens, et manifest som beskriver hva appen er og hva den trenger, og en digital signatur fra utvikleren. Butikken laster ned en APK og gir den til systemets installasjonsprogram. Ingenting av dette har i prinsippet endret seg: installasjonsprogrammet som håndterer en butikknedlasting, er det samme som håndterer en fil du åpner fra mappen Nedlastinger.

Den åpenheten var bevisst. Android tillot fra aller første stund at brukere installerte apper utenfor butikken, bak en innstilling som opprinnelig var én enkelt bryter kalt ukjente kilder. Utviklere brukte den til å teste versjoner, bedrifter til å distribuere interne verktøy, og brukere til å få tak i apper som ikke var tilgjengelige i deres region eller på deres enhet. Den skapte også behovet for sikkerhetskontrollene som senere versjoner la til.